Det er en onsdag 12. juni 2019 og +15.2 ute kl. 7.30 om morran. Rosehagtornen er i rød drakt. Den er en innvandrer i likhet med skvallerkålen, Asterix-poteten, epletreet og andre. Noen er meget velkomne, mens andre vil møte mostand. Frodig er det uansett.

noe er på gang

etter en altfor lang sommer med andre agendaer meiner jeg at noe er på gang. Jeg er i noe trening igjen, og kanskje blir det orden på både lesing og skriving. Det er blitt noen småturer med treningavenninna, Lea, som trives best i kuldegrader p.g.a. polarpelsen. Men nå har jeg fått nok en treningspartner, ei enkel pulsklokke som forteller meg hvordan løpeturen går. I dag var makspulsen 92% av 174, så det betyr at det blir roligere i morra. Det er en glede å bevege seg slik igjen, og jeg får se hvor lenge det holder.

Benjamin

Walter Benjamin put me on the track again.

for one year I have not been writing

in this blog as I have been on a Norwegian blog , but I would like to make another attempt at saywords.

I'm exercising again

after a period when there was little room for private prosjects. I do cross country running and some weight training, and try to do it every second day. When I feel fit I do the running first and the weight training afterwards, each of them takes 40-45 miinutes. I feel good afterwards.

I'm coming back

I'm coming back now, after some absence. I'll stay for a while, but I don't know for how long.

I'll go inside

and shut the door behind me and sit down to write just anything that pops up as I keep my pen on the paper and I shall not pay any heed to what is going on outside whether that be children quarreling and shouting for a glass of water on my doorstep or Israelis and Hamaz killing children on the Gaza strip. If that is at all possible.